lørdag 15. august 2009

Om å falle for ting man ikke burde få..(fordi det er ufornuftig. Og man er ferdig med å være ufornuftig når man er ehm...25 år?)



Så da har man lånt med seg to par briller hjem, bare for å se hvilke innfatninger man liker best.
Det ene paret koster 1800, det andre lar jeg være å oppgi pris på. Det andre paret er Dior, så enhver skjønner at her er det ikke snakk om briller som befinner seg i den nedre (hva vet egentlig jeg om brillepriser?) delen av prisskalaen.

Jeg hadde ikke regnet med at jeg skulle behøve briller, så jeg vandret nokså troskyldig inn til synstesten. Fikk grei beskjed om at øyemuskelen (ja, jeg vet ikke det eksakte navnet, men øyemuskel høres vel ikke så galt ut?)aldri slappet av. Hvertfall, jeg prøvde en del innfatninger, og fant to jeg tok med meg hjem.
Falt fullstendig for herr Dior, og det gjorde de rundt meg også. De er penest, og de kler meg best. Men prisen gir et sukk langt inn i hjertet. Dessuten har jo Specsavers to innfatninger for prisen av én. Sånn bortsett fra at de ikke har de o´-etterlengtede Dior.

Da er det jo bra at man har blitt såpass fornuftig at man skal ta seg en tur til Specsavers på mandag..
Og fornuftig har man jo rukket å bli. Tror jeg hvertfall.. Kontaktlinse-terrenget skal også sonderes. Sånn i tilfelle brillene på Specsavers ikke helt innfrir.
Christian Dior må desverre belage seg på å ikke komme inn i vårt hus med det første. Kan hende jeg har plass til ham om noen år;)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar